12. september var vi på Stortinget i SV's innspillsmøte om kvinnehelse, sammen med andre viktige organisasjoner som jobber med dette.
Oppløftende å se så mange ildsjeler som engasjerer seg og at politikerne inviterer oss til slike møter.
Her er innspillet vårt:
Vi er Vulvaforeningen, en pasientforening som representerer kvinner med vulvasmerter.
Dette er smerter som påvirker helse, livskvalitet og evnen til å delta i hverdagen på en
grunnleggende måte. Mange av våre medlemmer beskriver smertene som så intense at det å ha samleie eller bare sitte kan føles umulig. Studier viser at 10-20 % av alle kvinner
vil oppleve kroniske vulvasmerter i løpet av livet. Det vil si at opptil 550.000 kvinner i
Norge er eller vil bli rammet. Vi er mange, og vi trenger at helsesystemet tar oss på
alvor.
1. Diagnosekoder: Dagens diagnosekoder knyttet til vulvasmerter begrenser
legekonsultasjoner til 30 minutter, selv om legeforeningen anbefaler minst 45 minutter,
og i mange tilfeller 60-90. Denne korte tiden gjør det umulig for gynekologer å gi
forsvarlig helsehjelp, noe som resulterer i at både leger og pasienter taper. Vi ber om en
gjennomgang av diagnosekodene slik at vulvalidelser prioriteres på en måte som gjør
det mulig å gi tilstrekkelig behandling. Vi ønsker en fullstendig gjennomgang av
diagnosekoder knyttet til kvinnehelselidelser generelt, fordi dette gjelder alle
diagnosene representert her i dag.
2. Fysioterapeuter med spesialisering i kvinnehelse: Fysioterapi er en svært effektiv
behandlingsform for mange med vulvasmerter. Vi ønsker at kommunene pålegges å ha
tilgang til fysioterapeuter som er spesialisert i kvinnehelse, slik at alle kvinner får
mulighet til den nødvendige behandlingen uten å måtte betale uforholdsmessig høye
private kostnader.
3. Driftstilskudd: Det er et stort behov for flere behandlere med driftstilskudd innen
kvinnehelse. I dag er mye av behandlingen kun tilgjengelig via private aktører, og
kostnadene for å prøve å bli frisk er skyhøye. Mange kvinner må bruke hundretusenvis
av kroner på å få nødvendig behandling. Vi mener at staten må ta større ansvar her og
sikre at behandlere med relevant kompetanse innen kvinnehelse får driftstilskudd, slik
at behandling blir tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi.
4. Nasjonale retningslinjer for behandling: Per i dag har vulvapasienter kun rett på
utredning, men ikke behandling. Samtidig ser vi store geografiske variasjoner i hva slags
behandling kvinner får. Dette er uholdbart. Vi trenger nasjonale retningslinjer for
behandling av vulvalidelser for å sikre at alle kvinner får likeverdig helsehjelp uavhengig
av hvor de bor. Dette innebærer fullverdige vulvaklinikker i alle helseforetak, og helst på
alle kvinneklinikker. Sverige har 37 vulvaklinikker, vi har 5. Ikke alle tilbyr behandling, og ingen har åpent mer enn 1 dag i uken.
5. Stortingsmelding om kvinnehelse: Vi ber om en fullverdig stortingsmelding om
kvinnehelse, ikke bare en ny strategi som risikerer å bli liggende i en skuff. Kvinnehelse
må prioriteres og løftes opp som et nasjonalt fokusområde. Slik kan vi få en systematisk
gjennomgang av problemene som rammer kvinner, inkludert vulvalidelser, og sikre at
de får den oppmerksomheten og ressursene de fortjener.
Avslutningsvis vil vi understreke at vulvasmerter er en folkehelseutfordring som angår et betydelig antall kvinner i Norge. Det haster med tiltak for å sikre at vi får den
behandlingen og oppfølgingen vi trenger. Vi ber dere om å løfte disse problemene og
bidra til en helsetjeneste som gir lik tilgang til behandling uansett kjønn, diagnose eller bosted.